Nye rettsrunder i havnesaken

Havnene har tapt fire ganger i retten og er dømt for myndighetsmisbruk i den såkalte havnesaken. På tross av dette varsler Bodø havn nå at den velger å fortsette rettsrundene mot Hurtigruten.

Hurtigruten har tatt initiativ til en opprydding i en omfattende feiltolking av ny havnelov. Loven, som skulle gi rimeligere havnetjenester, har ført til at brukerne heller får urimelig høye regninger.

I dommen fra Salten tingrett pekes det på hvordan Bodø Havn krever 48 timers kaileie hver eneste dag av Hurtigruten, selv om skipene kun bruker kaien i litt over fire timer. Havnen krever også såkalt «ISPS-gebyr» av Hurtigruten, selv om dette ikke er en tjeneste selskapet kjøper.

- Etter fire tap i retten tenkte vi at havnene nå ville erkjenne feil praktisering, og komme oss i møte slik at vi kunne løst sakene ved hjelp av forhandlinger. Anken bekrefter imidlertid at Norsk Havneforening og Bodø havn ikke har til hensikt å løse dette ved forhandlingsbordet, sier Anne Marit Bjørnflaten, kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten AS.

Salten tingrett slo i dommen fast at Bodø havn har utøvd myndighetsmisbruk og kjente gebyrileggelsen av dobbelt kaivederlag og ISPS-gebyr som ugyldig. Ifølge Salten tingrett er prisene og vilkårene i Bodø usaklige, vilkårlige og rammer Hurtigruten på en urimelig måte.

Hurtigruten har i fire rettsrunder vunnet sammenlignbare saker om havners myndighetsmisbruk. Samtidig har Kystverket, havnenes tilsynsmyndighet, stilt spørsmål ved havnenes praktisering av regelverket.

Hurtigruten motanker

Havnens anke gjelder avgjørelsen om havnens priser og vilkår, som ble underkjent av Salten tingrett. I lys av anken vil Hurtigruten motanke den andre delen av saken, som gjaldt det Hurtigruten mener er et ulovlig samarbeid om priser og vilkår mellom Bodø havn og andre havner. Salten tingrett mente Bodø havn hadde gitt uttalelser som kunne sies å være «svært nær» et brudd på konkurranselovens regler om ulovlig prissamarbeid, men kom til at samarbeidet ikke var lovstridig.

- Vi mener havnenes samarbeid om priser og vilkår er langt over grensen, og ønsker lagmannsrettens vurdering av dette. Når saken likevel igjen havner i domstolen velger vi derfor en motanke på dette punkt, sier Bjørnflaten.