​Hurtigruten med historisk landstrøm-satsing: En milepæl

Her blir MS Spitsbergen historisk: Som det aller første skipet i Hurtigrutens 125-årige historie tar hun i bruk landstrøm for å kutte utslipp. Nå følger resten av Hurtigrutens skip etter.

- Dette er en milepæl. Det er bra for havnene, det er bra for Hurtigruten – og ikke minst er det bra for innbyggerne i Bergen og de andre byene langs kysten. Vi er glade for at Bergen havn viser vei, sier Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam.

Bergen er den første havnen som tilbyr landstrøm til Hurtigrutens skip. Med det helautomatiske anlegget skjer tilkoblingen i løpet av få minutter. Det betyr at hutigruteskipene kan slå av motorene og benytte seg av strøm produsert på vannkraft i stedet for dieseldrevne hjelpemotorer de opp til åtte timene skipene ligger til kai i Bergen hver dag.

Klimaministeren: Renere luft og lavere utslipp

- Vi trenger tiltak som dette. Landstrøm betyr renere byluft og lavere klimagassutslipp. Her har både Bergen Havn, Hurtigruten og Enova spilt en viktig rolle. Jeg ser nå fram til at vi bygger ut landstrøm ved stadig flere kaier i norske havner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Og tiltaket virker: For hvert av Hurtigrutens skip som kan koble seg på landstrømanlegget i Bergen, spares miljøet for 150.000 kilo CO2 og 2,5 tonn NOx årlig.

Bergen havn: Viktig steg

- For Bergen Havn er dette et viktig steg på vei mot målet om en bærekraftig havn. Vi håper nå at andre havner langs kysten også vil bygge ut landstrømanlegg slik at Hurtigruten kan få god effekt av investeringene de har gjort, sier havnedirektør Johnny Breivik i Bergen havn.

Utover året skal flere av Hurtigrutens skip ta i bruk pioner-anlegget i Bergen. I løpet av 2018 – året der Hurtigruten fyller 125 år - er målet at halvparten av selskapets skip i den legendariske kystruten mellom Bergen og Kirkenes skal være klare til å koble seg på landstrømanlegget i Bergen.

Bellona: Klimapolitikk i praksis

HISTORISK: Her kobles MS Spitsbergen til landstrømanlegget fra produsenten NG3 for første gang onsdag ettermiddag. Foto: Eivind Senneset/Hurtigruten/Bergen Havn

- Dette er klimapolitikk i praksis. Politikerne har gjort sin del av jobben med støtteordninger. Men det er Bergen havn og Hurtigruten som har hoveddelen av æren – og som setter tiltaket ut i livet. Nå håper vi flere havner følger etter, sier Sigurd Enge, fagansvarlig skipsfart i Bellona.

Når hele Hurtigruten-flåten er ombygd til å ta imot landstrøm, vil det gi betydelige utslippskutt:

Bare i Bergen vil grønn landstrøm redusere utslippene med 27.000 kilo NOx og nesten 1,6 millioner kilo CO2 i året.

- Vi driver i en bransje som står for store utslipp. Det bør flere ta på alvor. Vi i Hurtigruten mener at shippingbransjen bør gå foran, erkjenne ansvaret, og gjøre sitt for å bidra til bedre miljø. Vi skal gjøre vårt, og håper flere rederier og flere havner blir med på miljødugnaden. Landstrøm er en god begynnelse. Vårt håp er at landstrøm skal bli like vanlig som fendere i norske havner, sier Skjeldam.

Flere miljøtiltak

Den storstilte landstrømsatsingen er bare det siste av en rekke miljøtiltak i Hurtigruten. De siste årene har selskapet brukt flere hundre millioner på grønne ombygginger av motorer, skifte av propeller og andre miljøoppgraderinger av flåten. 

Hurtigrutens skip bruker det reneste drivstoffet som er tilgjengelig, og kjemper sammen med blant annet Bellona for et internasjonalt forbud mot forurensende tungolje. I tillegg har Hurtigruten verdens mest miljøvennlige ekspedisjonsskip med store batteripakker og hybriddrift under bygging. 

Gjennom stiftelsen Hurtigruten Foundation jobber selskapet også for å spre kunnskap gi støtte til prosjekter og tiltak i områdene der Hurtigruten seiler.